Bondeplageren Tyco Brahe.

Forsknings og skolepolitikken har ligget litt på skyggesiden i valgkampen. Hvilken forskning skal vi satse på og hvor mye skal vi satse? Problemstillingen er ikke ny; Frederik 2 av Danmark bestemte seg omkring 1570 for å satse bøndene på Hven i Øresund på romforskning.

Kongen var interessert i å utforske stjernene til hjelp for å treffe beslutninger. Han var også interessert i å finne gunstige stjerneposisjoner for å plukke ulike urter. ( En tankegang ikke veldig ulik vår tids fokus på økologisk mat. )

Han sendte derfor Tyco Brahe til Ven for å forske på himmellegemene. Der bygde han et observatorium, et landsted for å invitere utenlandske vitenskapsfolk og flere sinnrike instrumenter for å utforske himmelen. Han bygde også et trykkeri for å sikre publisering av resultatene.

Bøndene på Hven gjorde forskningen mulig ved hoveri 3 dager i uken og store skatter. De hadde levet i fred i århundreder på øya og var ikke glade for disse nye byrdene. I likhet med dagens liberalister protesterte de og Tyco Brahe fikk tilnavnet "Bondeplager". Dette ble sikkert avfeiet som syting. Kongen og Brahe var dessuten generøse. Dersom noen ikke likte forholdene på øya kunne de jo bare flytte.

Datidens verdensbilde var at Gud var i sentrum for guds oppmerksomhet og at kongen var innsatt av gud. Man fikk derfor vær sågod gjøre som kongen bestemte ellers forbrøt man seg mot Gud. Som en følge av dette mente man at jorden var i sentrum for universet. Brahe var en dyktig håndverker som gjorde presise observasjoner. Disse observasjonene viste at jorden gikk rundt solen. Brahe må ha vært klar over dette, men han holdt allikevel fast på det Tychonske system der solen gikk rundt jorda og planetene gikk rundt sola. If You Take the King's Shilling, You Do the King's Bidding. Dette er ikke ulikt dagens statlige klima og økonomi vitenskap som stikk i strid med observasjoner og logikk viser at statsmaktens kontroll av C02 og renter er vitenskapelig nødvendig.