Desertering i krig

Støre uttaler i Dagbladet at "UD har måttet finne en balanse mellom det å vise respekt for et annet land samtidig som man må bistå nordmenn i en vanskelig situasjon."

Denne uttalelsen gjennomfrisker kvalmen Støre ga meg under under Muhammed krisen. Støre gir ordet respekt en ny betydning: Hva skal vi respektere Kongo for? Dersom man respekterer kjeltringer hvor mye er da ens respekt verd?

Vi i DLF mener at staten er et kollektivt organisert selvforsvar. Staten har en eneste oppgave: Det er å opprettholde freden og beskytte nordmenn mot overgrep. Staten henter hele sin legitimitet fra summen av borgernes rett til selvforsvar. Dette ansvaret gjelder ikke bare i Norge. Det gjelder overalt i verden. Ethvert overgrep mot en nordmann er en krigsærklæring mot det norske folk og bør møtes med alt vi samlet kan mønstre av militær kraft.

Kongo ligger langt unna og et militært svar er vanskelig, men det ville vært naturlig å bruke våre kontakter i EU, NATO og USA undersøke om vi kunne konfiskere Kongolesisk eiendom, fryse bankkontoer, handelsboykott osv. Dette arbeidet burde startet for lenge siden.

Det er vanskelig å danne seg et 100% sikkert bilde av saksforholdene, men det er svært sannsynlig at det har vært en slett rettsprosess og at det har skjedd et justismord mot norske statsborgere. Den norske stat har sviktet. Sviket kan best sammenliknes med soldater som deserterer i krig. Om de nå prøver å gjøre det godt igjen er det lovlig sent.