onsdag 27. mai 2009

Det behagelige "skatteklimaet" i Monaco

Tor Hushovd har flyttet med kona og datteren til Monaco. Vi sparer veldig mye på å bo i Monaco står det i Fædrelandsvennen.

Vi støtter Tor Hushovd fullt ut i dette, og håper han liker det varme klimaet der nede like godt som "skatteklimaet".

Det man tjener tilhører en selv, og staten har ingen moralsk rett til å ilegge skatt. Liberalisters mål er at finansieringen av statens oppgaver skal skje frivillig. Inntil dette kan skje må skattesatsene gradvis settes ned.

Formålet med beskatning er å skaffe staten penger til å løse de oppgaver som politikerne har vedtatt at staten skal løse. I dag er dette et enormt antall oppgaver innen både forvaltning og offentlig næringsdrift. I tillegg brukes skatteinntektene til å finansiere en rekke inntektsoverføringer mellom grupper i samfunnet.

Et vesentlig formål med dagens beskatning er også inntektsutjamning, og liberalister tar sterk avstand fra dette. Liberalister anser ikke tvungen utjamning av økonomiske forskjeller som et gode, tvert imot.

Når staten ved tvang tar av noens inntekt for å gi til andre, oppheves samtidig eiendomsretten, og i stedet settes en eiendomstillatelse som praktiseres vilkårlig, og som avhenger av skiftende flertallskonstellasjoner på Stortinget.

Tor Hushovd har all rett til sine egne penger og vi ønsker han lykke til vidre!

Offentlige sektor: den svakeste lenken

Det trues i dag om at over 30.000 ansatte vil bli tatt ut allerede på streikens første dag hvis ikke partene blir enige.

Man bør legge merke til at i de siste tiår har de aller fleste streiker vært av denne typen: ansatte som er avhengige av offentlige tilskudd streiker slik at deres kunder – som er folk flest – rammes, men det som de streikende streiker mot er reduksjon i tilskudd fra det offentlige.

Så hva er løsningen på dette? Så lenge noen i dagens system synes at de får for lite, er det ingen løsning. Vi vil under dagens system stadig oppleve komplikasjoner i vår hverdag fordi noen vil streike fordi de synes at stat/kommune gir dem for lite i forhold til hva de selv synes er riktig.

Men det finnes løsninger. Dersom pengene i det hele tatt ikke går innom det offentlige, men går direkte fra kunde/forbruker til den institusjon som gir tilbudet, da vil den slags problemer om frykt for reduksjon i offentlig støtte opphøre.

Dette er liberalismens syn. Liberalismen er imot alle offentlige støtte- og subsidieordninger. Teorien mener at enhver som har et behov, enten det er om mat eller hus eller skoleplass eller pensjon eller plass i barnehave for sine barn, så må vedkommende betale for dette selv uten at det skal være noen offentlige ordninger som subsidierer eller betaler prisen. Dette vil gi et bedre og mer fleksibelt tilbud enn det vi har i dag, og det vil også sørge for at streiker blir et nærmest ikke-eksisterende problem. I et slik system vil man slippe alt byråkrati, så velstanden og kvaliteten på alle tilbud vil bli langt høyere enn i dag.

Men så lenge folk flest fortsetter å stemme på partier som ønsker at stat og kommune skal blande seg inn i praktisk talt alt, må vi fortsette å holde ut dagens situasjon, en situasjon som medfører en rekke problemer - og et av disse er at 30.000 ansatte vil bli tatt ut i streik allerede den første dagen, og kanskje mer seinere.

tirsdag 26. mai 2009

La oss fase ut hele Folketrygden

VG har i dag en sak en at den lukurative statspensjonen nå kan forsvinne. Dagbladet har også en sak hvor Frp angriper LOs AFP-ordning. La oss ta et steg tilbake og se på hva pensjonssystemet egentlig går ut på og hvordan det ble etablert.

I 1967 ble Folketrygden, et statlig pensjonssystem, innført med støtte fra alle da eksisterende politiske partier: Folketrygden gir alle en pensjon så lenge man lever (Folketrygden gir ikke bare pensjon, den gir også stønad ved sykdom, legemsfeil, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, uførhet, enslig forsørgeransvar, dødsfall og tap av forsørger.) Folketrygden finansieres ved at alle betaler inn beløp, avhengig av arbeidsinntekt, til staten. Innbetalingene kommer ikke bare fra den enkelte, også arbeidsgiveren er med på å betale. Staten gir også tilskudd. Folketrygden omfatter enhver som er bosatt i Norge.

I tillegg til Folketrygden finnes det også private pensjonsordninger.

Dagens Folketrygd har mange svakheter, og har i mange tiår vært utsatt for en kontinuerlig kritikk. Den gir pensjon etter størrelsen på den arbeidsinntekten man har hatt, og de som ikke har hatt noen arbeidsinntekt mottar kun minstepensjon. Dette rammer f.eks. mange kvinner som har arbeidet hjemme mens ektemannen alene sto for husholdningens inntekt. Dessuten er satsene for utbetaling stadig blitt redusert: for de med høye inntekter er forventet pensjonsutbetaling de siste årene blitt kraftig redusert.

Viktigst er det dog at hele systemet er i ferd med å bryte sammen; enkelte eksperter har beskrevet Folketrygden som et pyramidespill. Reellt sett er Folketrygden et konkursbo.

Opprinnelig var det meningen at utbetalingene til de trygdede skulle skje fra et fond som skulle bygges opp av de samlede innbetalinger, men det som skjedde var at dette fondet ikke ble bygget opp, politikerne brukte pengene som skulle gå til dette fondet på vanlige offentlige utgifter. Pensjonsutbetalingene skjer nå ikke fra noe fond, men fra skatteinntekter som blir belastet den arbeidende del av befolkningen. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette, fordi andelen yrkesaktive i forhold til antall pensjonister stadig synker. Riktignok har Staten pga. oljeinntektene klart å legge opp et fond på 1100 mrd kr (i 2004), men dette er kun ca. 1/4 av det som nå er Folketrygdens samlede forpliktelser.

Folketrygdens utvikling er blitt nøyaktig slik som man kunne forvente når det offentlige står for en slik ordning, og at løsningen må bli at alle typer pensjonsforsikringer overlates til den enkelte selv i et fritt, uregulert, privat marked, hvor statens eneste oppgave skal være å sørge for at kontrakter overholdes.

En god alternativ løsning er hvor enhver tar ansvaret for sin egen alderdom.

fredag 22. mai 2009

Det blir ekstra viktig å begrense statens makt

Vi kan i dag lese i Dagbladet at "Framtidas mat forteller at den har det bra". Noe som selvfølgelig er en flott teknologisk nyvinning!

Det er dog en skummel tone gjennom hele artikkelen. Hva hvis alle nordmenn må ha en brikke transplantert i seg? Vi har alle hørt om Big Brother fra romanen 1984 som overvåker alt alle gjør hele tiden. Dette klisjéfylte uttrykket er aktuelt om dagen.

Det er i en slik tid ekstra viktig at staten har strenge begrensninger for hva den har lov til å gjøre. I sin tid var grunnloven den mekanismen som skulle begrense statens makt ved å klart definere hva den kan og ikke kan gjøre. For eksempel står det i grunnloven at «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden» (Paragraf 101). Denne paragrafen er brutt mange, mange ganger og signaliserer i praksis at Norges grunnlov ikke lenger har noen betydning.

Det anbefales å lese artikkelen om hvordan en begrensning på statens makt kan implementeres i praksis.

torsdag 21. mai 2009

La markedet avgjøre.

Vi kan i dag lese i Dagbladet en artikkel om vi har råd til høyhastighetsbane i Norge.

Det er to scenarioer her som er svært enkle å forstå.



  1. Hvis en slik bane virkelig er lønnsom, vil det ikke være noen problemer å få investorer til å investere i en slik bane. Profittmotivet vil gjøre at de ønsker å finansiere en slik bane.


  2. Hvis en slik bane ikke er lønnsom hjelper det ikke om staten bruker skattepenger til å finansiere banen. Når noe ikke er lønnsomt betyr det at det ikke er noe marked for tjenesten. Altså er prisen på tjenesten høyere en folk er villige til å betale. Hvis staten bruker skattepenger på dette, vil det bety at folk som egentlig ikke ville bruke banen, blir nødt til å finansiere den uansett. Det betyr i praksis at man sløser bort folks penger på andre ting en de selv ønsker.




Staten kan ikke forandre på faktumet at noe som ikke er lønnsom er ikke lønnsomt. De kan kun finansiere ting over skatteseddelen og late som de driver butikk. Det er kun et parti som er imot at staten skal leke butikk med andres penger på denne måten, og det er DLF.

onsdag 20. mai 2009

Ja til å spare til sin egen pensjon!

Vi kan i dag lese hvordan folks penger blir sløst bort hos Norges Bank Investment Management (NBIM). Dette er veldig beklagelig, men også selvfølgelig. At man ikke er forsiktig med andres penger er eldgammel kunnskap. Det er en stor naivitet i det norske folk som lar folk som Yngve Slyngstad leke investor med pengene deres. Folk forvalter sine egne penger bedre en noen annen kan gjøre.

Pensjonsordninger må være slik at man sparer og investerer når man er produktiv, og så lever man av investeringen når man ikke lenger er i arbeid.

Det naturlige er å ta utdannelse når man er ung, arbeide i sitt voksne liv, og så gå av - pensjonere seg - når man synes at man er for sliten eller for gammel til å arbeide. I Norge blir de fleste pensjonert når de er 67 år gamle, men mange går av tidligere enn dette. Snittalderen for når kommunalt ansatte forlater arbeidslivet er nå kun 54,8 år. Siden man når man har gått av ikke har noen arbeidsinntekt, må man på en aller annen måte leve på oppsparte midler, en pensjon.

I 1967 ble Folketrygden, et statlig pensjonssystem, innført med støtte fra alle da eksisterende politiske partier: Folketrygden gir alle en pensjon så lenge man lever (Folketrygden gir ikke bare pensjon, den gir også stønad ved sykdom, legemsfeil, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, uførhet, enslig forsørgeransvar, dødsfall og tap av forsørger.) Folketrygden finansieres ved at alle betaler inn beløp, avhengig av arbeidsinntekt, til staten. Innbetalingene kommer ikke bare fra den enkelte, også arbeidsgiveren er med på å betale. Staten gir også tilskudd. Folketrygden omfatter enhver som er bosatt i Norge.

I tillegg til Folketrygden finnes det også private pensjonsordninger.

Dagens Folketrygd har mange svakheter, og har i mange tiår vært utsatt for en kontinuerlig kritikk. Den gir pensjon etter størrelsen på den arbeidsinntekten man har hatt, og de som ikke har hatt noen arbeidsinntekt mottar kun minstepensjon. Dette rammer f.eks. mange kvinner som har arbeidet hjemme mens ektemannen alene sto for husholdningens inntekt. Dessuten er satsene for utbetaling stadig blitt redusert: for de med høye inntekter er forventet pensjonsutbetaling de siste årene blitt kraftig redusert.

Viktigst er det dog at hele systemet er i ferd med å bryte sammen; enkelte eksperter har beskrevet Folketrygden som et pyramidespill. Reellt sett er Folketrygden et konkursbo.

Opprinnelig var det meningen at utbetalingene til de trygdede skulle skje fra et fond som skulle bygges opp av de samlede innbetalinger, men det som skjedde var at dette fondet ikke ble bygget opp, politikerne brukte pengene som skulle gå til dette fondet på vanlige offentlige utgifter. Pensjonsutbetalingene skjer nå ikke fra noe fond, men fra skatteinntekter som blir belastet den arbeidende del av befolkningen. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette, fordi andelen yrkesaktive i forhold til antall pensjonister stadig synker. Riktignok har Staten pga. oljeinntektene klart å legge opp et fond på 1100 mrd kr (i 2004), men dette er kun ca. 1/4 av det som nå er Folketrygdens samlede forpliktelser.

Liberalister konstaterer at Folketrygdens utvikling er blitt nøyaktig slik som man kunne forvente når det offentlige står for en slik ordning, og at løsningen må bli at alle typer pensjonsforsikringer overlates til den enkelte selv i et fritt, uregulert, privat marked, hvor statens eneste oppgave skal være å sørge for at kontrakter overholdes.

Liberalister mener at alle bør tegne en privat pensjonsforsikring. Dennes størrelse vil da bestemmes av den enkelte selv, og man vil da unngå dagens situasjon hvor politikerne stadig reduserer de forventede utbetalinger pga. statens stadig svakere generelle finansielle forhold. (Hvis man har en gullstandard vil også pengeverdien være stabil, noe man ikke har i et pengesystem hvor politikerne stadig reduserer pengeverdien med inflasjon.) I en slik ordning vil man også unngå problemer som at hjemmearbeidende kvinner kun får minstepensjon; dersom kun en av et par har lønnet arbeid, må vedkommende betale forsikringspremiene både for seg selv og sin ektefelle.

Den utfordringen vi nå står overfor er å komme over fra dagens bankerotte system til et privat system av den typen som er skissert ovenfor.

Liberalister mener at de som begynner i arbeidslivet i de kommende år ikke skal komme inn under Folketrygdens pensjonsordninger, disse må tegne sine egne private pensjonsforsikringer. De som nå er nær pensjonsalder må så langt det er mulig få utbetalt det som politikerne har lovet dem, men de som er kommet relativt kort i sin yrekeskarriere må få avkortet sine forventede pensjoner fra Folketrygden og tegne private forsikringer for å supplere de utbetalinger de vil få fra Folketrygden.

Vi kan ikke her gå i detaljer om hvordan dette skal skje, men vi vil fastslå at fremtidens pensjonister ikke vil få utbetalt så store pensjoner som de er blitt lovet av myndighetene.

Liberalister vil altså overføre Folketrygden til et privat system. Det er flere måter dette kan skje på. En måte er å tilbakebetale til de som ønsker det nå-verdien av det de har innbetalt til Folketrygden, slik at de kan bruke disse midlene til å kjøpe en pensjonsforsikring i et privat selskap.

En annen måte er å redusere Folketrygdens utbetalinger omtrent slik som denne skissen antyder: de som er yngre enn 35 år få en reduksjon i sin forventede pensjon fra Folketrygden på 80%. De som er mellom 35 og 45 vil få en reduksjon på 60%, de som er mellom 45 og 55 vil få en reduksjon på 40%, de som er mellom 55 og 65 vil få en reduksjon på 20%.

Liberalister vil

* på sikt avvikle Folketrygden
* at enhver skal kunne skaffe seg den type pensjonsforsikring han selv måtte ønske

Les om hvordan dette pensjonssystemet kan integreres med en fornuftig politikk.

mandag 18. mai 2009

Politiske klimatiltak er umoralsk!

Dagbladet skriver i dag om at politikere i KRF og SV Vil trekke StatoilHydro ut av oljesandprosjekt.

Uansett om klimateoriene stemmer eller ikke er det ingen grunn til å innskrenke individets frihet. Mennesker overlever, i motsetning til dyr, ved å tilpasse miljøet til seg selv. Dette er utdypet i artiklene "Exploit the earth or die".

Hvis man ønsker å vite hva ekte miljøvern er, bør man se på følgende svar om miljøvern.

lørdag 16. mai 2009

Liberalister er for abort

På dagbladet i dag leser vi at "Flertall mot selvbestemt abort i USA".

I USA er abort for det meste lov. Etter saken Roe v. Wade bestemte høyesterett i USA at det i følgen den amerikanske konstitusjon har borgerne lov til å ta abort. http://en.wikipedia.org/wiki/Roe_v._Wade

I følge liberalismen burde abort være lov fordi en kvinne har retten til å bestemme over sin egen kropp. Et foster har ikke retten til liv, det er det kun mennesker som har. "The inalienable right to life, liberty, and the pursuit of happiness" som det heter. Det er fødselen som avgrenser når et fosteret går fra å være foster til menneske.

Moren, derimot, er definitivt et menneske og bør derfor ha retten til å bestemme over sin egen kropp.

"Hvis en kvinne ønsker å få utført en abort så har hun rett til dette." står det i DLFs stortingsprogram.