Offentlige sektor: den svakeste lenken

Det trues i dag om at over 30.000 ansatte vil bli tatt ut allerede på streikens første dag hvis ikke partene blir enige.

Man bør legge merke til at i de siste tiår har de aller fleste streiker vært av denne typen: ansatte som er avhengige av offentlige tilskudd streiker slik at deres kunder – som er folk flest – rammes, men det som de streikende streiker mot er reduksjon i tilskudd fra det offentlige.

Så hva er løsningen på dette? Så lenge noen i dagens system synes at de får for lite, er det ingen løsning. Vi vil under dagens system stadig oppleve komplikasjoner i vår hverdag fordi noen vil streike fordi de synes at stat/kommune gir dem for lite i forhold til hva de selv synes er riktig.

Men det finnes løsninger. Dersom pengene i det hele tatt ikke går innom det offentlige, men går direkte fra kunde/forbruker til den institusjon som gir tilbudet, da vil den slags problemer om frykt for reduksjon i offentlig støtte opphøre.

Dette er liberalismens syn. Liberalismen er imot alle offentlige støtte- og subsidieordninger. Teorien mener at enhver som har et behov, enten det er om mat eller hus eller skoleplass eller pensjon eller plass i barnehave for sine barn, så må vedkommende betale for dette selv uten at det skal være noen offentlige ordninger som subsidierer eller betaler prisen. Dette vil gi et bedre og mer fleksibelt tilbud enn det vi har i dag, og det vil også sørge for at streiker blir et nærmest ikke-eksisterende problem. I et slik system vil man slippe alt byråkrati, så velstanden og kvaliteten på alle tilbud vil bli langt høyere enn i dag.

Men så lenge folk flest fortsetter å stemme på partier som ønsker at stat og kommune skal blande seg inn i praktisk talt alt, må vi fortsette å holde ut dagens situasjon, en situasjon som medfører en rekke problemer - og et av disse er at 30.000 ansatte vil bli tatt ut i streik allerede den første dagen, og kanskje mer seinere.