Diskusjonene om oljeutvinning illustrerer godt at vi befinner oss i nyføydalismen.
Under føydalismen eide kongen alt land og borgerne med hud og hår. Opplysningstiden feide vekk føydalismen og borgerne fikk eie seg selv og de verdier de skapte med enorm velstandsvekst som resultat. Når statens eierskap forsvant ble naturressursene eierløse. Eieren ble da den som først satte i gang med å utnytte dem.
Desverre har nyføydalistene gjennom sin propagandakrig lyktes med å plante den ide i befolkningen at det er profitten ved utvinning av naturressursene som er det viktige for folket. Det er feil. Det er bruken av naturressursene selv som er viktige.
Oljen i havet tilhører rettmessig den som finner den først. Finnerene og produsentene får noen prosent i profitt som belønninng for innsatsen og risikoen. Resten, og det er det meste, kommer folket til gode i form av billig olje og arbeidsplasser. Det samme gjelder alle andre ressurser, pukk, landbruk, fiskeri, vannkraft. Det viktige for folket er billig pukk, mat, fisk og strøm samt arbeidsplasser.
tirsdag 18. august 2009
Oslos befolkning kan takke seg selv
VG og Dagbladet melder at overskridelsene i Holmenkollen er den største skandalen i Oslos historie. Oslo's befolkning kan takke seg selv: DLF fikk 113 stemmer ved forrige valg i Oslo. Det betyr at det er tilnærmet 100% oppslutning i Oslo om at politikerne skal ta folks penger og bruke dem for dem. Det har de gjort. Oslo's befolkning har fått sin vilje.
Dersom du synes at politikerne sløser meg pengene dine er løsingen enkel: Stem på det eneste partiet som går inn for at du skal beholde dem selv.
Dersom du synes at politikerne sløser meg pengene dine er løsingen enkel: Stem på det eneste partiet som går inn for at du skal beholde dem selv.
mandag 17. august 2009
Det er ikke nok fart i forbruket
Erik Bruce kommenterer i VG at vi fortsatt ikke er gjennom finanskrisen og begrunner det blandt annet med at "Det er ikke nok fart i forbruket"
Økonomi ble gjort til en vitenskap av økonomer fra Adam Smith og senere. En gren av denne vitenskapen er kapitalteori. Helt grunnleggende begreper er produksjon og konsum:
Produksjon er å skape noe av verdi for mennesker.
Konsum er å ødelegge noe som er produsert.
Dersom du konsumerer mer enn du produserer blir du fattigere. Dersom vi samlet konsumerer mer enn vi produserer blir vi samlet fattigere. Dess mere fart i forbruket dess fattigere blir vi. Dette vet alle unntatt økonomene.
Erik Bruce kommenterer videre:"Men jeg tror først og fremst at de enorme tiltakene som er satt inn både internasjonalt og i Norge virker fremover, og nå ser det lysere ut enn på lenge."
Tiltakene som har vært gjort har i hovedsak vært å trykke penger. Pengeproduksjon skaper ingen velstand. Pengene egner seg knapt til å fyre opp med. Det er produksjon av varer og tjenester som skaper velstand. Her trengs det skattelettelser, avbyråkratisering og fleksibelt arbeidsmarked for å bedre situasjonen.
Merk også Erik Bruce bekymring for eksportnæringen. Han er en ekte merkantilist. Føydaltidens økonomiske lære.
Dagens økonomer, som Erik Bruce ser virkeligheten 100% bakvendt. Derfor så de ikke krisen som kom. Derfor bør snarest gull legaliseres, pengemonopolet oppheves og stat og økonomi forøvrig skilles slik at ikke denne vranglæren blir rettskraftig.
For den som ønsker en god og samtidig historisk interessant innføring i økonomi anbefaler jeg Jean-Baptiste Say's lærebok . Du finner et av hans oppgjør med de konsumorienterte merkantilistene her.
Økonomi ble gjort til en vitenskap av økonomer fra Adam Smith og senere. En gren av denne vitenskapen er kapitalteori. Helt grunnleggende begreper er produksjon og konsum:
Produksjon er å skape noe av verdi for mennesker.
Konsum er å ødelegge noe som er produsert.
Dersom du konsumerer mer enn du produserer blir du fattigere. Dersom vi samlet konsumerer mer enn vi produserer blir vi samlet fattigere. Dess mere fart i forbruket dess fattigere blir vi. Dette vet alle unntatt økonomene.
Erik Bruce kommenterer videre:"Men jeg tror først og fremst at de enorme tiltakene som er satt inn både internasjonalt og i Norge virker fremover, og nå ser det lysere ut enn på lenge."
Tiltakene som har vært gjort har i hovedsak vært å trykke penger. Pengeproduksjon skaper ingen velstand. Pengene egner seg knapt til å fyre opp med. Det er produksjon av varer og tjenester som skaper velstand. Her trengs det skattelettelser, avbyråkratisering og fleksibelt arbeidsmarked for å bedre situasjonen.
Merk også Erik Bruce bekymring for eksportnæringen. Han er en ekte merkantilist. Føydaltidens økonomiske lære.
Dagens økonomer, som Erik Bruce ser virkeligheten 100% bakvendt. Derfor så de ikke krisen som kom. Derfor bør snarest gull legaliseres, pengemonopolet oppheves og stat og økonomi forøvrig skilles slik at ikke denne vranglæren blir rettskraftig.
For den som ønsker en god og samtidig historisk interessant innføring i økonomi anbefaler jeg Jean-Baptiste Say's lærebok . Du finner et av hans oppgjør med de konsumorienterte merkantilistene her.
Vestens Barbari
VG melder at de folkevalgte i Afganistan har vedtatt en svært kvinnekrenkende lov for sjiamuslimene. Det er ikke mange århundreder siden Europa var styrt av et Talibanliknende barbari med kirken i førersetet. Opplysningstiden skylte barbariet vekk, men Vesten står, grunnet fremveksten av marxismen, fortsatt med en fot i barbariet og føydaltiden og en fot i opplysningstiden.
Vesten gjør derfor 3 feil (minst) i Afganistan:
1. Afganistan skulle vært en rettstat. Det skulle vært en grunnlovsfestet institusjon som forhindret lovfestede overgrep. Men siden Vesten er 50% barbarisk har ikke Vesten dette og derfor har vi heller ikke eksportert slike mekanismner til Afganistan.
2. Utover nødhjelp er humanitær bistand forfeilet. Vesten sender budskapet: Bare slapp av dere! I stedenfor burde vi sendt budskapet. Brett opp ermene her er det en jobb som skal gjøres! Vi eksporterer vår "alle plyndrer alle velferdstat" som utvikler passitivitet, misnøye og forhindrer fremveksten av et livskraftig næringsliv.
3. Vår narkotika politikk finansierer mafiabander og kulene og bombene som brukes mot våre egne styrker. Legalisering av narkotika ville vært et stort skritt mot mot fred i Afganistan og resten av verden. Dyrking, produksjon og bruk av rusmidler er fredelige aktiviteter og voldsbruk for å forhindre dette er barbari.
Vesten er i krig med barbariet Islam. Dersom vi skal vinne denne krigen må vi bekjempe barbariet på hjemmebane. DLF er det eneste partiet som står med begge benene plantet i opplysningstiden og konsekvent slåss mot alle former for barbari.
Bli med i 500 stemmer for DLF . Dersom DLF får stille landsdekkende ved neste valg får opplysningstidens rettstatsidealer en sterkere stemme i Norge i årene som kommer
Vesten gjør derfor 3 feil (minst) i Afganistan:
1. Afganistan skulle vært en rettstat. Det skulle vært en grunnlovsfestet institusjon som forhindret lovfestede overgrep. Men siden Vesten er 50% barbarisk har ikke Vesten dette og derfor har vi heller ikke eksportert slike mekanismner til Afganistan.
2. Utover nødhjelp er humanitær bistand forfeilet. Vesten sender budskapet: Bare slapp av dere! I stedenfor burde vi sendt budskapet. Brett opp ermene her er det en jobb som skal gjøres! Vi eksporterer vår "alle plyndrer alle velferdstat" som utvikler passitivitet, misnøye og forhindrer fremveksten av et livskraftig næringsliv.
3. Vår narkotika politikk finansierer mafiabander og kulene og bombene som brukes mot våre egne styrker. Legalisering av narkotika ville vært et stort skritt mot mot fred i Afganistan og resten av verden. Dyrking, produksjon og bruk av rusmidler er fredelige aktiviteter og voldsbruk for å forhindre dette er barbari.
Vesten er i krig med barbariet Islam. Dersom vi skal vinne denne krigen må vi bekjempe barbariet på hjemmebane. DLF er det eneste partiet som står med begge benene plantet i opplysningstiden og konsekvent slåss mot alle former for barbari.
Bli med i 500 stemmer for DLF . Dersom DLF får stille landsdekkende ved neste valg får opplysningstidens rettstatsidealer en sterkere stemme i Norge i årene som kommer
søndag 16. august 2009
Nyføydalismen
Det gamle føydalsamfunnet
I føydaltiden var kongen insatt av gud og kirken hadde stor innflytelse i statsadministrasjonen. Det var periode med vilkårlige tyrrani og økonomisk stagnasjon. Kongen eide, som guds representant, alt folk og fe i sitt land og disponerte det som han ville. Som avlasting i arbeidet med å forvalte sin eiendom utpekte kongen adelsfolk som var kongens representant i et landområde.
Bøndene fikk leie kongens jord og måtte betale skatt for leien. Bøndene kunne også bli satt til tvangsarbeide foreksempel å vedlikholde veier, kanaler og diker, arbeide på adelens jord m.m.
Alle var ikke bønder. Etter som århundredene gikk utviklet det seg langsomt en voksende gruppe håndverkere og handelsfolk. Disse ble strengt regulert. Kongen tildelte, mot betaling, enkeltborgere retten til å være smed, skomaker, glassmester osv. Disse fikk virke i visse steder som fikk bypriviligier og her ble også handel tillatt. På den måten ble det enkelt å kreve inn avgift fra de priviligerte håndverkerne samt skatt på omsetning av varer. Yrkesprivilegiene gikk ofte i arv. Bøndene hadde ofte boplikt. Det var derfor vanskelig å komme seg ut av sin situasjon. Dersom du var født bonde ville både du og dine barn og dine barnebarn dø som bønder.
Det lille som var av Undervisning og universiteter var i regi av kirken. I det primitive føydalsamfunnet var det liten sirkulasjon av penger, men det lille som var i sirkulasjon ble utstedt av kongen som stadig trikset med sølvinnholdet i myntene.
Avviklingen av føydalsystemet
Mot slutten av middelalderen vokste det frem en stadig sterkere protestbevegelse mot dette tyrraniet. Man stillte spørsmål om han virkelig var innsatt av gud og om det var guds vilje at an skulle tjene kongene. Handelsfolk som slo seg opp begynte å stille krav for å finansiere kongenes kriger og luksus. Håndverkere begynte å protestere mot yrkesprivilegiene.
Gradvis forvitret statens makt.
Hoveriet i Danmark ble gradvis opphevet på slutten av 1700 tallet. By og Håndverkspriviligiene ble mindre omfattende. Skatter og tollsatser ble mindre. USA og Norge fikk grunnlover som eksplisitt begrenset kongens makt. Filosofer argumenterte mot hoveri og slaveri. Økonomer demonstrerte at frihandel ga velstand til alle.
Etterhvert som tyrraniene utviklet seg til rettstater ble folk flest, typisk i løpet av et par generasjoner, løftet fra uendelig fattigdom til en rikdom som som selv aristorkatiet tidligere bare hadde kunnet drømme om.
Nyføydalismen
Denne utviklingen skjedde ikke uten motstand. De priviligerte tviholdt på sine privilegier. Noen gikk inn for å fortsette undertrykkingen med seg selv som føydalherrer. En av disse var Karl Marx som i 1848 formulerte det kommunistiske manifest. Dette inneholdt blandt annet de konkrete krav nedenfor:
1. Abolition of property in land and application of all rents of land to public purposes.
2. A heavy progressive or graduated income tax.
3. Abolition of all rights of inheritance.
4. Confiscation of the property of all emigrants and rebels.
5. Centralization of credit in the banks of the state, by means of a national bank with state capital and an exclusive monopoly.
6. Centralization of the means of communication and transport in the hands of the state.
7. Extension of factories and instruments of production owned by the state; the bringing into cultivation of waste lands, and the improvement of the soil generally in accordance with a common plan.
8. Equal obligation of all to work. Establishment of industrial armies, especially for agriculture.
9. Combination of agriculture with manufacturing industries; gradual abolition of all the distinction between town and country by a more equable distribution of the populace over the country.
10. Free education for all children in public schools. Abolition of children's factory labor in its present form. Combination of education with industrial production, etc.
Som man ser ønsket Marx å gjenninføre føydalsamfunnet. Den harvundne eiendomsretten skal avskaffes (1,3), høye skatter skal gjeninnføres (2), stavnsbåndet skal gjenninnføres (4). Samferdselen (6) skal inn under staten, Pengevesenet likeså (5) (på 17 og 1800 tallet var det, blandt annet i England og Sverige en omfattende ikke statlig pengeproduksjon). Undervisningen skal igjen legges inn under staten. Slaveriet skal gjeninnføres (8) og staten kan igjen betrakte landet som sin eiendom til fri benyttelse (7).
Forskjellen på Marxismen og føydalismen et at herskerne nå foregir å være insatt av folket (og ikke gud).
Marxismen i praksis
Marxismen ble innført med hård hånd verden over fra 1917. I Sovjet ble føydalsamfunnet gjeninnført komplett med avvikling av eiendomsretten, omfattende tvangsarbeide på jord, infrastruktur og industri, minutiøs regulering av all økonomisk aktivitet. ( Det var f.ex streng straff for å ale opp en gris til eget bruk eller selge noe egenprodusert.) Det ble innført yrkesprivilegier, boplikt og byprivilegier. ( Moskva og Leningrad ble f.ex hver tildelt 50.000 slavearbeidere til å sørge for ved, usosiale mistet jobbene sine og alle fikk utdelt pass med forbud om å flytte.).
Jeg anbefaler "The black book of communism" som gir en detaljert beskrivelse av disse grusomhetene.
Resultatet ble overalt som man kunne forventet: Marxismen var føydalsamfunnet i ny innpakning og hadde de samme effektene på samfunnet som i de foregående 400 årene. Vilkårlig tyrrani og økonomisk stagnasjon. 100 millioner mennesker er regelrett drept i eksperimentene med nyføydalismen. Kostnadene i barnedødelighet og tapt livskvalitet som følge av økonomisk stagnasjon og tilbakegang er umulig å beregne. Dersom alle land som eksperimenterte med nyføydalismen i steden hadde innført rettstater ville fattigdommen i dag vært utryddet i Sovjet, Kina, India, mange land i Latin Amerika og Afrika m.m.
Føydalismen i dag
Karl Marx og hans nyføydalisme er fortsatt umåtelig populær og innflytelsesrik. I dagens politikk er det f.ex ingen (bortsett) fra opplysningstidspartiet DLF som stiller spørsmål ved statens pengemonopol (5), statens ansvar for infrastruktur (6) og statens undervisning (10).
Alle tar også for gitt at staten i utgangspunktet eier naturressurser som vann, fisk og olje (1)Alle, også Frp, er tilhengere av høye skatter (2). Det er bred oppslutning om arveskatt (3). Man må skatte til Norge selv om man ikke bor her og i flere år etter at man flyttet (4). Enkelte politikere lefler med ideer om *samfunntjeneste* og det er bred oppslutning om at banker og arbeidsgivere gratis skal bistå i skatteinnkrevingen (8).
De fleste partiene er har et ben i både opplysningstiden og nyføydalismen med punkter om både råderett over eget liv og innordning under kongen.
Men det er påfallende, nå som det drar seg til i valgkampinnspurten, hvordan partiene fremtoner sin føydalisitiske side. Frp., som blir støtt og stadig hakket av på av wannabe småkongene (andre politikere, pressen og akademikerene), for sine opplysningstids frihetstendenser fremhever nå sine føydalistiske tendenser. Borgernes frihet er vel og bra, men de virkelig viktige spørsmålene som skole (10), samferdsel (6), pengevesen (5) eldreomsorg, retten til å dø m.m. må føydalherrene ta seg av ellers risikerer vi finanskriser og det som verre er. Så om Frp står med ett ben i opplysningstiden og ett ben i føydalismen så er tyngden på benet i føydalismen. (Og resten av partiene står enda tyngre plantet i føydalismen)
Dersom du vil gi din stemme til opplysningstiden og fremskrittet finnes det kun et parti. Det er DLF.
Bli med i 500 stemmer for DLF Dersom DLF får stille landsdekkende ved neste valgt får antiføydalistene en sterkere stemme i årene fremover.
I føydaltiden var kongen insatt av gud og kirken hadde stor innflytelse i statsadministrasjonen. Det var periode med vilkårlige tyrrani og økonomisk stagnasjon. Kongen eide, som guds representant, alt folk og fe i sitt land og disponerte det som han ville. Som avlasting i arbeidet med å forvalte sin eiendom utpekte kongen adelsfolk som var kongens representant i et landområde.
Bøndene fikk leie kongens jord og måtte betale skatt for leien. Bøndene kunne også bli satt til tvangsarbeide foreksempel å vedlikholde veier, kanaler og diker, arbeide på adelens jord m.m.
Alle var ikke bønder. Etter som århundredene gikk utviklet det seg langsomt en voksende gruppe håndverkere og handelsfolk. Disse ble strengt regulert. Kongen tildelte, mot betaling, enkeltborgere retten til å være smed, skomaker, glassmester osv. Disse fikk virke i visse steder som fikk bypriviligier og her ble også handel tillatt. På den måten ble det enkelt å kreve inn avgift fra de priviligerte håndverkerne samt skatt på omsetning av varer. Yrkesprivilegiene gikk ofte i arv. Bøndene hadde ofte boplikt. Det var derfor vanskelig å komme seg ut av sin situasjon. Dersom du var født bonde ville både du og dine barn og dine barnebarn dø som bønder.
Det lille som var av Undervisning og universiteter var i regi av kirken. I det primitive føydalsamfunnet var det liten sirkulasjon av penger, men det lille som var i sirkulasjon ble utstedt av kongen som stadig trikset med sølvinnholdet i myntene.
Avviklingen av føydalsystemet
Mot slutten av middelalderen vokste det frem en stadig sterkere protestbevegelse mot dette tyrraniet. Man stillte spørsmål om han virkelig var innsatt av gud og om det var guds vilje at an skulle tjene kongene. Handelsfolk som slo seg opp begynte å stille krav for å finansiere kongenes kriger og luksus. Håndverkere begynte å protestere mot yrkesprivilegiene.
Gradvis forvitret statens makt.
Hoveriet i Danmark ble gradvis opphevet på slutten av 1700 tallet. By og Håndverkspriviligiene ble mindre omfattende. Skatter og tollsatser ble mindre. USA og Norge fikk grunnlover som eksplisitt begrenset kongens makt. Filosofer argumenterte mot hoveri og slaveri. Økonomer demonstrerte at frihandel ga velstand til alle.
Etterhvert som tyrraniene utviklet seg til rettstater ble folk flest, typisk i løpet av et par generasjoner, løftet fra uendelig fattigdom til en rikdom som som selv aristorkatiet tidligere bare hadde kunnet drømme om.
Nyføydalismen
Denne utviklingen skjedde ikke uten motstand. De priviligerte tviholdt på sine privilegier. Noen gikk inn for å fortsette undertrykkingen med seg selv som føydalherrer. En av disse var Karl Marx som i 1848 formulerte det kommunistiske manifest. Dette inneholdt blandt annet de konkrete krav nedenfor:
1. Abolition of property in land and application of all rents of land to public purposes.
2. A heavy progressive or graduated income tax.
3. Abolition of all rights of inheritance.
4. Confiscation of the property of all emigrants and rebels.
5. Centralization of credit in the banks of the state, by means of a national bank with state capital and an exclusive monopoly.
6. Centralization of the means of communication and transport in the hands of the state.
7. Extension of factories and instruments of production owned by the state; the bringing into cultivation of waste lands, and the improvement of the soil generally in accordance with a common plan.
8. Equal obligation of all to work. Establishment of industrial armies, especially for agriculture.
9. Combination of agriculture with manufacturing industries; gradual abolition of all the distinction between town and country by a more equable distribution of the populace over the country.
10. Free education for all children in public schools. Abolition of children's factory labor in its present form. Combination of education with industrial production, etc.
Som man ser ønsket Marx å gjenninføre føydalsamfunnet. Den harvundne eiendomsretten skal avskaffes (1,3), høye skatter skal gjeninnføres (2), stavnsbåndet skal gjenninnføres (4). Samferdselen (6) skal inn under staten, Pengevesenet likeså (5) (på 17 og 1800 tallet var det, blandt annet i England og Sverige en omfattende ikke statlig pengeproduksjon). Undervisningen skal igjen legges inn under staten. Slaveriet skal gjeninnføres (8) og staten kan igjen betrakte landet som sin eiendom til fri benyttelse (7).
Forskjellen på Marxismen og føydalismen et at herskerne nå foregir å være insatt av folket (og ikke gud).
Marxismen i praksis
Marxismen ble innført med hård hånd verden over fra 1917. I Sovjet ble føydalsamfunnet gjeninnført komplett med avvikling av eiendomsretten, omfattende tvangsarbeide på jord, infrastruktur og industri, minutiøs regulering av all økonomisk aktivitet. ( Det var f.ex streng straff for å ale opp en gris til eget bruk eller selge noe egenprodusert.) Det ble innført yrkesprivilegier, boplikt og byprivilegier. ( Moskva og Leningrad ble f.ex hver tildelt 50.000 slavearbeidere til å sørge for ved, usosiale mistet jobbene sine og alle fikk utdelt pass med forbud om å flytte.).
Jeg anbefaler "The black book of communism" som gir en detaljert beskrivelse av disse grusomhetene.
Resultatet ble overalt som man kunne forventet: Marxismen var føydalsamfunnet i ny innpakning og hadde de samme effektene på samfunnet som i de foregående 400 årene. Vilkårlig tyrrani og økonomisk stagnasjon. 100 millioner mennesker er regelrett drept i eksperimentene med nyføydalismen. Kostnadene i barnedødelighet og tapt livskvalitet som følge av økonomisk stagnasjon og tilbakegang er umulig å beregne. Dersom alle land som eksperimenterte med nyføydalismen i steden hadde innført rettstater ville fattigdommen i dag vært utryddet i Sovjet, Kina, India, mange land i Latin Amerika og Afrika m.m.
Føydalismen i dag
Karl Marx og hans nyføydalisme er fortsatt umåtelig populær og innflytelsesrik. I dagens politikk er det f.ex ingen (bortsett) fra opplysningstidspartiet DLF som stiller spørsmål ved statens pengemonopol (5), statens ansvar for infrastruktur (6) og statens undervisning (10).
Alle tar også for gitt at staten i utgangspunktet eier naturressurser som vann, fisk og olje (1)Alle, også Frp, er tilhengere av høye skatter (2). Det er bred oppslutning om arveskatt (3). Man må skatte til Norge selv om man ikke bor her og i flere år etter at man flyttet (4). Enkelte politikere lefler med ideer om *samfunntjeneste* og det er bred oppslutning om at banker og arbeidsgivere gratis skal bistå i skatteinnkrevingen (8).
De fleste partiene er har et ben i både opplysningstiden og nyføydalismen med punkter om både råderett over eget liv og innordning under kongen.
Men det er påfallende, nå som det drar seg til i valgkampinnspurten, hvordan partiene fremtoner sin føydalisitiske side. Frp., som blir støtt og stadig hakket av på av wannabe småkongene (andre politikere, pressen og akademikerene), for sine opplysningstids frihetstendenser fremhever nå sine føydalistiske tendenser. Borgernes frihet er vel og bra, men de virkelig viktige spørsmålene som skole (10), samferdsel (6), pengevesen (5) eldreomsorg, retten til å dø m.m. må føydalherrene ta seg av ellers risikerer vi finanskriser og det som verre er. Så om Frp står med ett ben i opplysningstiden og ett ben i føydalismen så er tyngden på benet i føydalismen. (Og resten av partiene står enda tyngre plantet i føydalismen)
Dersom du vil gi din stemme til opplysningstiden og fremskrittet finnes det kun et parti. Det er DLF.
Bli med i 500 stemmer for DLF Dersom DLF får stille landsdekkende ved neste valgt får antiføydalistene en sterkere stemme i årene fremover.
Arven fra føydaltiden
Dagbladet melder at Røkke kan bli fratatt Fiskertittelen. Yrkespriviligeier var en viktig del av føydalsamfunnegt. Kongen fastsatte hvem som kunne være smed, skomaker, lærmaker osv og hvor disse skulle jobbe. Bøndene på sin side satt fast med boplikt. Slik gikk det i århundreder med den konsekvens at opplevde stagnasjon og bunnløs fattigdom. Når føydalstaten smuldret på 17 og 1800 tallet opplevde Europas befolking en fantastisk økonomisk utvikling.
Føydalismen er desverre fortsatt svært populær. DLF kjemper for at føydalsamfunnet skal avvikles helt.
Bli med i 500 stemmer for DLF.
Føydalismen er desverre fortsatt svært populær. DLF kjemper for at føydalsamfunnet skal avvikles helt.
Bli med i 500 stemmer for DLF.
fredag 14. august 2009
Obama vs Hitler
VG og Dagbladet melder at noen amerikanerne nå sammenlikner Obama med Hitler. Sammenlikningen er ikke så dum. Nazismen var, som vi har diskutert i bloggpostene nedenfor, sentrumspolitikk gjennomført til det ekstreme:
http://liberalistiskperspektiv.blogspot.com/2009/08/jens-chr-hauge.html
http://liberalistiskperspektiv.blogspot.com/2009/08/hvorfor-var-det-sa-fa-som-advarte-mot.html
http://liberalistiskperspektiv.blogspot.com/2009/08/andelig-kamp-mot-nazismen.html
Tanken på gratis helsevesen vekker begeistring og er umåtelig populært hos mange. Nå gjennomfører Obama folkets ønske og trer deres vilje ned over hodene på dem med enorme kostnader.
Amerikanerne har en sterk historisk tradisjon for menneskerettigheter og personlig frihet. Det finnes fortsatt, på papiret, i deres grunnlov. En del av dem ser nå ut til å våkne opp og ser hva som kommer.
Med de venstreintellektuelle går det tregere. 30 tallets venstreintellektuelle så paralleller mellom de fire store: Hitler, Mussolini, Stalin og Roosvelt. Dagens venstreintellektuelle ser paralleller mellom Roosvelt og Obama. Kanskje det da også er paralleller mellom Hitler og Obama? Men antyder man noe slikt går de helt i lås og blir rabiate.
http://liberalistiskperspektiv.blogspot.com/2009/08/jens-chr-hauge.html
http://liberalistiskperspektiv.blogspot.com/2009/08/hvorfor-var-det-sa-fa-som-advarte-mot.html
http://liberalistiskperspektiv.blogspot.com/2009/08/andelig-kamp-mot-nazismen.html
Tanken på gratis helsevesen vekker begeistring og er umåtelig populært hos mange. Nå gjennomfører Obama folkets ønske og trer deres vilje ned over hodene på dem med enorme kostnader.
Amerikanerne har en sterk historisk tradisjon for menneskerettigheter og personlig frihet. Det finnes fortsatt, på papiret, i deres grunnlov. En del av dem ser nå ut til å våkne opp og ser hva som kommer.
Med de venstreintellektuelle går det tregere. 30 tallets venstreintellektuelle så paralleller mellom de fire store: Hitler, Mussolini, Stalin og Roosvelt. Dagens venstreintellektuelle ser paralleller mellom Roosvelt og Obama. Kanskje det da også er paralleller mellom Hitler og Obama? Men antyder man noe slikt går de helt i lås og blir rabiate.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
