søndag 2. august 2009

Jens Chr Hauge

Jens Chr Hauge var leder av hjemmestyrkene under krigen. Han satset livet i kampen mot nazistene. Man skulle derfor tro det ikke fantes noe mere antinazistisk enn ham. I følge biografien "Fullt og helt" tok det tok imidlertidig lang tid før han oppfattet fascismen som en trussel.

På en reise gjennom Tyskland og Italia i 1937 fant han ingen ting som rystet ham eller gjorde ham bekymret. I sine dagbøker noterte han at den politiske interessen var liten og at det var ingen ting som tydet på et undertrykket eller ulykkelig folk. Som gave hjem fra turen, til noen barn han var barnevakt for, hadde han et par mansjettknapper i sink med Benito Mussolinis hode i relieff. Når han i Nurnberg kjøpte han med seg nazistisk litteratur om jødespørsmålet og befolkningskrisen avstedkom ikke lesningen noen reaksjon hos ham.

Den 9 april 1940 møtte han ikke opp til mobilisering ved luftvernbatteriet ved Holmendammen. Sommeren 1940 opprettet administrasjonsrådet et priskontor for å håndheve prisreguleringene og Hauge søkte seg dit. Prisreguleringer var et sentralt element i nazistenes økonomiske politikk. Hauge søkte altså i nazistisk tjeneste ved et kontor som førte nazistisk politikk.

I august 1941 ble Hauge arrestert for å gjøre narr av nazistene. Han underviste ved siden av jobben og kalte til ro ved å morse V med knyttneven. Hans beslutning om å engasjere seg i krigen kom i romjulen 1941. Da hadde tyskerne nettopp kjørt seg fast forran Moskva og USA kommet med i krigen. Hauge, som hadde studert Napoleonskrigene, forstod at krigen ville snu. Tyskerne hadde forstrukket seg.

Det ser ut til at Jens Chr Hauge ikke hadde så mye imot Nazistisk ideologi og politikk. Men han ville føre politikken selv. Før vendepunktet i 1941 gjorde han dels karriere for nazistene og dels latterligjorde han makthaverene. Når det stod ham klart at Tyskerne vil tape engasjerer han seg militært og endte opp blandt vinnerne med makten i Norge.

Hauge var resten av sitt liv en mektig faktor i norsk politikk som statsråd og siden som en del av arbeiderpartiets uformelle maktapparat.