mandag 3. august 2009

Hvorfor var det så få som advarte mot fascismen?

Milorg leder Jens Chr Hauge engasjerte seg først i kampen mot fascismen når det stod ham klart at fascistene ville tape krigen. Jens Chr Hauges biografi "Fullt og helt" reiser spørsmålet:

Hvorfor det tok så lang tid å erkjenne at fascismen var en trussel mot friheten?Hvorfor var det så få som ropte varsko?

Biografien kommenterer at det finnes et par viktige forbindelseslinjer mellom rettsosialismen og nasjonalsosialismen:

  • Det ene var den kollektivistiske grunnsetning om fellesnytte forran egennytte.
  • Det andre var viljen til å bruke retten i politikkens tjeneste.

Biografien påstår deretter uten videre begrunnelse, av verdigrunnlaget forøvrig naturligvis var grunnleggende forskjellig.

En del av Nazistenes politikk var kamp mot arbeidsledigheten, satsing på samferdsel og skole, fast styring av næringslivet og sosiale rettigheter i form av trygder og lover. Dette er svært likt politikken til arbeiderpartiet.

Det anføres at forskjellen ligger i at Nazistene ønsket å løse jøde og jord krisene. Men det er ikke noe spesiellt nazistisk ved dette:

Imperalisme hadde lange tradisjoner i Europa, mange land hadde kolonier. Selv lille Norge var på den tid ikke uten territorielle ambisjoner ved sin politikk i polarområdene.

Jødehat og jødeforfølgelse ble heller ikke oppfunnet av nazistene. Også dette hadde forekommet i århundreder over hele Europa.

Poenget er store deler av den tyske befolkningen sympatiserte med territoriell ekspansjon og jødeforfølgelse. Tyskerne ble begeistret av visjonen om gratis jord, noe for ingenting, omtrent som vi nordmenn blir begeistret av oljepengene. Mange mislikte jødene også antinazisten Jens Chr Hauge som i sin dagbok kommenterte at han fant det vanskelig å like mange av dem.

Det politiske sentrum, folk flest, i Tyskland mente at fellesnytten var å løse jord og jøde krisene. Og de var villige til å bruke rettsapparatet til å løse krisene.

Årsaken til at så få så faren og ropte varsko under fascistenes fremmars var at folk flest sympatiserte med ideene og visjonene de målbar. Nazismen var sentrumspolitikk gjennomført til det ekstreme.

Det finnes et rendyrket antinazistisk parti som konsekvent avviser "fellesnytten forran egenytten" og bruk av retten i politikkens tjeneste. DLF forsvarer konsevent individets råderett over seg selv og rettstaten.

Det fines en facebook gruppe for bekjempelse av nazismen.

Meld deg inn!