Solkongen

VG melder at Jens Stoltenberg, mener de rike bør være mer takknemlige ovenfor den norske velferdsstaten.

"Velferdssamfunnet gjør at folk tør å satse" sier han. "Det er mulig å satse fordi man vet at det ligger et godt sikkerhetsnett og velferdsgoder i bunn for alle."

Jens demonstrerer hvor fjernt han befinner seg fra grunderne. Ingen grunder satser fordi de har muligheten til å få trygd om de feiler. Tvert om er skattene, reguleringene og innrapporteringene faktorer som får mange til å gi opp før de har kommet i gang.

Dersom man skal satse trenger man dessuten startkapital. Staten støvsuger opp *alt* som er av kapital her i landet. Derved blir det vanskelig for grundere å samle opp nok kapital til å realisere sitt prosjekt.

"Jeg vil heller lede et parti som ivaretar brede lønnstakergruppers interesser, enn å stå for en politikk som landets mest velstående ser seg tjent med" sier Stoltenberg.

Stoltenberg demonstrerer sin dype økonomiske inkompetanse. Lønnsmotakere og kapitalister lever alle av landets kapital. Det finnes ingen motsetning mellom kapitalistene og lønnsmottakerne. Opphopning av kapital gjør kapitalistene, lønnsmottakerne og konsumentene rikere i samme operasjon.

Tankene går til solkongen, Ludvig XIV , når man hører Stoltenberg uttale seg. Han er kjent for å ha ruinert Frankrike gjennom byggingen av Versailles og flere kostbare kriger.

Jean-Baptiste Say har følgende fortelling om solkongen i sin lærebok i økonomi. "Madame de Maintenon mentions in a letter to the Cardinal de Noailles, that, when she one day urged Louis XIV to be more liberal in charitable donations, he replied, that royalty dispenses charity by its profuse expenditure".

Solkongen trodde han gjennom sin enorme pengebruk gjorde franskmennene en tjeneste. Stoltenberg lever i den samme villfarelse at han gjør oss en tjeneste ved å konsumere vekk vår produksjon.

Say kommenterer Solkongen, en kommentar som gjelder like godt om Stoltenberg, slik:

"a truly alarming dogma, and one that shows the ruin of France to have been reduced to principle. False principles are more fatal than even intentional misconduct; because they are followed up with erroneous notions of self-interest, and are long persevered in without remorse or reserve. If Louis XIV had believed his extravagant ostentation to have been a mere gratification of his personal vanity, and his conquests the satisfaction of personal ambition alone, his good sense and proper feeling would probably, in a short time, have made it a matter of conscience to desist, or at any rate, he would have stopped short for his own sake; but he was firmly persuaded, that his prodigality was for the public good as well as his own; so that nothing could stop him, but misfortune and humiliation.