Nyføydalismen

Det gamle føydalsamfunnet
I føydaltiden var kongen insatt av gud og kirken hadde stor innflytelse i statsadministrasjonen. Det var periode med vilkårlige tyrrani og økonomisk stagnasjon. Kongen eide, som guds representant, alt folk og fe i sitt land og disponerte det som han ville. Som avlasting i arbeidet med å forvalte sin eiendom utpekte kongen adelsfolk som var kongens representant i et landområde.

Bøndene fikk leie kongens jord og måtte betale skatt for leien. Bøndene kunne også bli satt til tvangsarbeide foreksempel å vedlikholde veier, kanaler og diker, arbeide på adelens jord m.m.

Alle var ikke bønder. Etter som århundredene gikk utviklet det seg langsomt en voksende gruppe håndverkere og handelsfolk. Disse ble strengt regulert. Kongen tildelte, mot betaling, enkeltborgere retten til å være smed, skomaker, glassmester osv. Disse fikk virke i visse steder som fikk bypriviligier og her ble også handel tillatt. På den måten ble det enkelt å kreve inn avgift fra de priviligerte håndverkerne samt skatt på omsetning av varer. Yrkesprivilegiene gikk ofte i arv. Bøndene hadde ofte boplikt. Det var derfor vanskelig å komme seg ut av sin situasjon. Dersom du var født bonde ville både du og dine barn og dine barnebarn dø som bønder.

Det lille som var av Undervisning og universiteter var i regi av kirken. I det primitive føydalsamfunnet var det liten sirkulasjon av penger, men det lille som var i sirkulasjon ble utstedt av kongen som stadig trikset med sølvinnholdet i myntene.

Avviklingen av føydalsystemet
Mot slutten av middelalderen vokste det frem en stadig sterkere protestbevegelse mot dette tyrraniet. Man stillte spørsmål om han virkelig var innsatt av gud og om det var guds vilje at an skulle tjene kongene. Handelsfolk som slo seg opp begynte å stille krav for å finansiere kongenes kriger og luksus. Håndverkere begynte å protestere mot yrkesprivilegiene.
Gradvis forvitret statens makt.

Hoveriet i Danmark ble gradvis opphevet på slutten av 1700 tallet. By og Håndverkspriviligiene ble mindre omfattende. Skatter og tollsatser ble mindre. USA og Norge fikk grunnlover som eksplisitt begrenset kongens makt. Filosofer argumenterte mot hoveri og slaveri. Økonomer demonstrerte at frihandel ga velstand til alle.

Etterhvert som tyrraniene utviklet seg til rettstater ble folk flest, typisk i løpet av et par generasjoner, løftet fra uendelig fattigdom til en rikdom som som selv aristorkatiet tidligere bare hadde kunnet drømme om.

Nyføydalismen
Denne utviklingen skjedde ikke uten motstand. De priviligerte tviholdt på sine privilegier. Noen gikk inn for å fortsette undertrykkingen med seg selv som føydalherrer. En av disse var Karl Marx som i 1848 formulerte det kommunistiske manifest. Dette inneholdt blandt annet de konkrete krav nedenfor:

1. Abolition of property in land and application of all rents of land to public purposes.
2. A heavy progressive or graduated income tax.
3. Abolition of all rights of inheritance.
4. Confiscation of the property of all emigrants and rebels.
5. Centralization of credit in the banks of the state, by means of a national bank with state capital and an exclusive monopoly.
6. Centralization of the means of communication and transport in the hands of the state.
7. Extension of factories and instruments of production owned by the state; the bringing into cultivation of waste lands, and the improvement of the soil generally in accordance with a common plan.
8. Equal obligation of all to work. Establishment of industrial armies, especially for agriculture.
9. Combination of agriculture with manufacturing industries; gradual abolition of all the distinction between town and country by a more equable distribution of the populace over the country.
10. Free education for all children in public schools. Abolition of children's factory labor in its present form. Combination of education with industrial production, etc.

Som man ser ønsket Marx å gjenninføre føydalsamfunnet. Den harvundne eiendomsretten skal avskaffes (1,3), høye skatter skal gjeninnføres (2), stavnsbåndet skal gjenninnføres (4). Samferdselen (6) skal inn under staten, Pengevesenet likeså (5) (på 17 og 1800 tallet var det, blandt annet i England og Sverige en omfattende ikke statlig pengeproduksjon). Undervisningen skal igjen legges inn under staten. Slaveriet skal gjeninnføres (8) og staten kan igjen betrakte landet som sin eiendom til fri benyttelse (7).

Forskjellen på Marxismen og føydalismen et at herskerne nå foregir å være insatt av folket (og ikke gud).

Marxismen i praksis
Marxismen ble innført med hård hånd verden over fra 1917. I Sovjet ble føydalsamfunnet gjeninnført komplett med avvikling av eiendomsretten, omfattende tvangsarbeide på jord, infrastruktur og industri, minutiøs regulering av all økonomisk aktivitet. ( Det var f.ex streng straff for å ale opp en gris til eget bruk eller selge noe egenprodusert.) Det ble innført yrkesprivilegier, boplikt og byprivilegier. ( Moskva og Leningrad ble f.ex hver tildelt 50.000 slavearbeidere til å sørge for ved, usosiale mistet jobbene sine og alle fikk utdelt pass med forbud om å flytte.).

Jeg anbefaler "The black book of communism" som gir en detaljert beskrivelse av disse grusomhetene.

Resultatet ble overalt som man kunne forventet: Marxismen var føydalsamfunnet i ny innpakning og hadde de samme effektene på samfunnet som i de foregående 400 årene. Vilkårlig tyrrani og økonomisk stagnasjon. 100 millioner mennesker er regelrett drept i eksperimentene med nyføydalismen. Kostnadene i barnedødelighet og tapt livskvalitet som følge av økonomisk stagnasjon og tilbakegang er umulig å beregne. Dersom alle land som eksperimenterte med nyføydalismen i steden hadde innført rettstater ville fattigdommen i dag vært utryddet i Sovjet, Kina, India, mange land i Latin Amerika og Afrika m.m.

Føydalismen i dag
Karl Marx og hans nyføydalisme er fortsatt umåtelig populær og innflytelsesrik. I dagens politikk er det f.ex ingen (bortsett) fra opplysningstidspartiet DLF som stiller spørsmål ved statens pengemonopol (5), statens ansvar for infrastruktur (6) og statens undervisning (10).

Alle tar også for gitt at staten i utgangspunktet eier naturressurser som vann, fisk og olje (1)Alle, også Frp, er tilhengere av høye skatter (2). Det er bred oppslutning om arveskatt (3). Man må skatte til Norge selv om man ikke bor her og i flere år etter at man flyttet (4). Enkelte politikere lefler med ideer om *samfunntjeneste* og det er bred oppslutning om at banker og arbeidsgivere gratis skal bistå i skatteinnkrevingen (8).

De fleste partiene er har et ben i både opplysningstiden og nyføydalismen med punkter om både råderett over eget liv og innordning under kongen.

Men det er påfallende, nå som det drar seg til i valgkampinnspurten, hvordan partiene fremtoner sin føydalisitiske side. Frp., som blir støtt og stadig hakket av på av wannabe småkongene (andre politikere, pressen og akademikerene), for sine opplysningstids frihetstendenser fremhever nå sine føydalistiske tendenser. Borgernes frihet er vel og bra, men de virkelig viktige spørsmålene som skole (10), samferdsel (6), pengevesen (5) eldreomsorg, retten til å dø m.m. må føydalherrene ta seg av ellers risikerer vi finanskriser og det som verre er. Så om Frp står med ett ben i opplysningstiden og ett ben i føydalismen så er tyngden på benet i føydalismen. (Og resten av partiene står enda tyngre plantet i føydalismen)

Dersom du vil gi din stemme til opplysningstiden og fremskrittet finnes det kun et parti. Det er DLF.

Bli med i 500 stemmer for DLF Dersom DLF får stille landsdekkende ved neste valgt får antiføydalistene en sterkere stemme i årene fremover.