Hvis det bare var så enkelt...

Vi kan i dag lese i Dagbladet at Unge tror på økonomien. Utredningsleder i Sparebankforeningen Hilde E. Johansen i presterer til og med å si at "Isolert sett burde derfor den lave renta [på 1.5%] bidratt til høy optimisme." Hvis det bare var så enkelt!

Som alle burde vite, kontrollerer staten renten via Norges Banks styringsrente. Dette er antagelig såpass overraskende at vi siterer fra Norges Bank direkte:

"Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag [...] for bankenes innskudds- og utlånsrenter."

Hvis staten bare kan diktere frem og tilbake hvordan økonomien skal gå, hvorfor dikterer den ikke bare at økonomien skal gå bra hele tiden? Det er dessverre ikke så enkelt.

Når man låner bort penger er det en fare for at man ikke får pengene tilbake. Det er også en del jobb i å administrere lånet. Derfor tar man en viss sum penger for å dekke inn *risikoen og arbeide*. Lån gjort til folk med lav risiko gir lav rente. Lån gjort til folk med høy risiko gir høy rente. Hvis man låner ut til *for høy* rente mister man kunder til konkurrenter. Hvis man låner ut til *for lav* rente, vil man tape penger på lånet, og til slutt gå konkurs. I midten finner man markedsprisen på lånet, og der bør renten ligge.

Hvis staten, via Norges Bank, dikterer renten til å være lavere enn *der renten egentlig bør ligge*, betyr det at Norges Bank taper penger på lånene sine. Kan Norges Bank gå konkurs? Nei. Norges Bank lager mer penger, noe som senker verdien på alle pengene i hele landet for å dekke tapene sine.

En lav rente i seg selv betyr altså *ikke* at det er gode tider i økonomien. Det eneste det betyr er at Norges Bank ønsker å øke utlånet av penger og at de er villige til å dekke eventuelle tap over skatteseddelen. Dette betyr at folk *som ellers ikke ville fått lån*, får lån. Og at folk som sparer penger i banken vil måtte betale for ubetalte lån via en reduksjon i pengenes verdi.

Ekte optimisme kommer av at folk har trua på seg selv og at det er mulig å oppnå sine mål i samfunnet man lever i. Det kommer av fremgang man ser rundt seg og at nye ting blir mulig. Et slikt samfunn er basert på individuell frihet hvor enhver er fri til å følge sine mål uten risiko om å måtte betale for andres lån, eller stå til ansvar for andres dumskap.