Ekstremliberalisme

En del politisk interesserte som kaller seg liberalere tar avstand fra DLF fordi DLF forfekter ekstremliberalisme.

DLF's agenda er gjenreisning av rettstaten. Ideen bak rettstaten, rettsideen, er at vold kun skal brukes i selvforsvar. Når vi sier ordet vold tenker vi på en bevisst krenkelse av et menneskes liv. Dersom vold brukes til annet enn selvforsvar snakker vi om et overgrep.

Liberalismen forfekter, innenfor strafferetten, at rettens oppgave å fastslå om det er skjedd overgrep. I tilfelle skal staten, av hensyn til offeret og av almenne hensyn, reagere voldelig i proprosjonalt med størrelsen på overgrepet.

Rettens avgjørelser om skyld er svart hvitt. Enten har det skjedd et overgrep eller så har det ikke skjedd et overgrep. Det er denne grensedragningen som benevnes ekstremliberalisme. Hvorfor dette rigide kravet om overgrep for å sette folk bak lås å slå?

Stilt opp mot rettsideen har man sosialdemokratiets krav om fellesnytte forran egennytte og viljen til å bruke retten i politikkens tjeneste. Innenfor denne innretningen av voldsmonopolet brukes ikke begrepet overgrep. Det sentrale er om det er fellesnyttig å sperre noen inne. I den forbindelse er det likegyldig om vedkommende er skyldig i en forbrytelse.

Utsagnet: *Jeg er ikke ekstremliberalist* betyr altså: Jeg fengsler gjerne uskyldige. Det er opp til den enkeltes moral og integritet om man vil omfavne eller ta avstand fra den sosialdemokratiske synet på enkeltmennesket.