torsdag 6. august 2009

Har vi virkelig flertallstyre?

DLF arbeider for folkestyre. At hver mann bestemmer over seg selv og sin eiendom. På den måten får hele folket være med å bestemme hvordan samfunnet og fremtiden skal være.

De øvrige partiene er tilhengere av flertallstyre. De synes det er en vakker ide at flertallet styrer mindretallet. Men har vi virkelig flertallstyre? Jeg vil peke på 3 områder der jeg mistenker at mindretallet styrer flertallet.

Pengepolitikken.
Penger er et nødvendig byttemiddel i en arbeidsdelingsøkonomi. Det sikrer at den enkelte kan bytte sin høyt spesialiserte produksjon i alle de ulike varene og tjenestene som andre tilbyr.
Dersom myndighetene har overlatt penger til seg selv har det historisk, i alle sivilisasjoner endt opp med at folk har brukt edle metaller som byttemiddel. En gitt mengde vare og tjenester byttes til en gitt vekt gull og sølv som igjen byttes videre til gitte mengder av andre varer og tjenester.

Det er enkelt. Vi er vant til å jobbe med mål og vekt. 750g brød, 1l melk. 500g smør og 10 g sølv er enkelt å forholde seg til. Alle forstår dette.

Men flertallet har altså lovbestemt at så enkelt skal det ikke være. Spørsmålet er. Forstår flertallet noe som helst av vårt pengesystem? Har de gjort en kvalifisert beslutning? Eller har de overlatt til en lite mindretall å styre dette?

Skattepolitikken.
Flertallet liker å gi fra seg en del av sin inntekt til staten også få tilbake det de trenger av veier, skole, helsetjenester, kulturtilbud m.m. Men vet flertallet hvor mye de egentlig betaler?

Skatten er delt opp i en rekke komponenter:
Vi har inntektsskatt fastsatt etter infløkte regler.
Vi har arbeidsavgiveravgift som reduserer lønningene tilsvarende avgiften.
Vi har alskens avgifter som ingen har full oversikt over.
Vi har toll som for visse produkter arter seg som et importforbud.
Vi har selskapsskatt og utbytteskatt som i siste ende betales av kunden.
Vi har moms.
Vi har inflasjon.

Så var det dette med hva vi får igjen for pengene. Vi får politi, veier, sykehus, skole, kultur m.m. Men hva er verdien av det du får?
Jeg mistenker at flertallet har liten oversikt over hverken hvor mye de samlet betaler eller hvor mye de mottar. Flertallet har overlatt en stor del av sin økonomi til et lite mindretall og vet i liten grad hverken mye de betaler eller hvor mye de får igjen.

Det enkle alternativet er at hver enkelt beholder sine penger og bruker dem på en vare og tjeneste om gangen. Det gir full oversikt for den enkelte både over inntekter og utgifter.

Lovene og forskriftene
Lovene Byråkratiet arbeider kontinuerlig med nye lover og forskrifter. De settes ned lovutvalg og det sendes ut forslag på høringer.

Men hvor mange, travelt opptatte som de er med arbeide og familie har overhodet tid til å følge med på dette? For ikke å snakke om å følge med på alt? Og hvor mange har tid og krefter til å organisere protester?

Jeg mistenker at lovene og forskriftene utvikles av et lite dedikert mindretall og tres ned over hodene på flertallet.

Det enkle alternativet til dagens lovprosess er at staten er selvregulerende. Det vil si at det finnes lovregulerende institusjoner innenfor staten som kontrollerer og forkaster ulover. På den måten fritas befolkningen fra den daglige oppgaven med å kontrollere og følge opp lovprosessene. Det blir også vesntelig færre lover som slippet igjennom til vedtak.