onsdag 5. august 2009

Jødekrisen og renten.

Jødene var ved inngangen til 1900 tallet upopulære i Europa og mange var oppsatte av å løse jødekrisen. Nazistene vant oppslutning på løfter om å love å løse krisen. De hadde troverdighet i dette spørsmålet. Mange mente at "politikk er å ville" og nazistene profilerte på sin politiske vilje.

Men hvorfor var jødene upopulære? En årsak var at jødene var avvikere og utgjorde forskjellstyskland. Det er lite populært når flertallet går inn for felleskapsløsninger.

En annen viktig årsak ligger i skjellsordet "jødekapitalen". Jødene var overalt sterkt involvert i finansvirksomhet.

Den historiske årsak var at utlånsvirksomhet i følge kristen moral var tvilsomt. Virksomheten ble betraktet som infam og ble i middelalderen delvis forbudt for kristne. Den skitne utlånsvirksomheten ble overlatt til jødene.

Rente, gebyret for å leie penger en viss periode, kan sies å bestå av to deler. Selve leieprisen og et risikotillegg for å ta hensyn til at man kanskje ikke fikk dekket inn hovedstolen. Flere faktorer medvirket til at risikotillegget ble høyt:

  • Virksomheten var delvis illegal. Utlåner kunne derfor ikke regne med at staten ville håndheve låneavtalene ved mislighold.
  • Staten førte en despotisk pengepolitikk og kunne uten varsel finne på å redusere sølvinnholdet i pengeenheten. Dersom det f.ex var inngått en avtale i franc og sølvinnholdet i francen ble redusert til det halve fikk utlåner bare tilbake halvparten av hovedstolen.
  • Det var generell lovløshet. Risikoen for at lånetaker ble plyndret var ikke neglisjerbar.
  • Lån ble ofte benyttet til konsum i stedet for investeringer. De hyppige krigene var lånefinansierte. Når pengene var brukt var risikoen for å ikke få dem tilbake selvsagt stor.

    Flere forhold medvirket til at også leieprisen for kapital ble høy:
  • Det var et slags far barn forhold mellom føydalherrene. Dersom føydalherren sparte penger ble de betraktet som tapt for undersottene. Sparing var upopulært pengene burde konsumeres vekk.
  • Føydalsystemet var økonomisk lite effektivt og det ble lite ledig kapital for utlån og derved høye leie for det lille som var tilgjengelig av kapital.
  • Om utlånsvirksomhet ikke var forbudt så ble lovlig renten ved statlig dekret satt lav til fordel for lånetaker og ulempe for utlåner. Effekten av dette var at kapital ble holdt borte fra utlån. Det ble vanskelig å få lån og noe kapital ble lånt ut illegalt til skyhøye renter.

    Utlånsvirksomheten ble altså ved lov overlatt til jødene. Og rentene ble, som en følge av en rekke ulover, svært høye om man overhodet fikk lån. Dette sammen med utbredt manglende innsikt i økonomiske årsakssammenhenger var sterkt medvirkende til at jødene som drev utlånsvirksomheten ble upopulære.

Det går en historisk linje fra middelalderens manglende rettsystemer, strukturell vold, til Auschwitz. Dårlige lover skaper konflikt. Vold avler vold. Desverre er det ofte uskyldige som rammes.