DLF mener tvert om at statens innblanding i økonomien er kilden til industriens problemer. Det beste næringslivet får vi om staten begrenser sin rolle til å håndheve eiendomsrett og kontrakter.
Vi lever av det vi produserer. Voldsmonopolet kan ikke bidra til økt produksjon. Inngrep fra voldsmonopolet kan tvertom legge hindringer i veien for produksjonen. Vårt hjemlige voldsmonpol ødelegger næringslivet på flere måter:
- Et fremgangsrikt næringsliv fordrer at man øker sin kapital. Det vil si at man produserer mer enn man forbruker og setter overskuddet inn i nye produksjonsmidler. Staten er en enorm konsument, en tung ryggsekk som gjør det vanskelig å akkumulere kapital i Norge. Skatter, avgifter og inflasjon suger opp kapital til fordel for konsum.
- Fri konkurranse er en forutsetning for å allokere kapital dit det er etterspørsel og vi har konkurransefortrinn. Statlige monopoler, privilegier, subsidier, tollbeskyttelse osv binder opp kapital der den gir lav eller negativ avkastning. Jordbrukspolitikk og fiskeripolitikk gjør oss fattigere. Kraftpolitikk gjør oss også fattigere ved at andre må betale så mye mer for kraften som noen får den billigere. Dersom kraftpolitikk er nødvendig for å holde liv i virksomhet bør virksomheten avvikles og kapitalen kanaliseres dit den gir avkastning.
- Voldsmonopolet legger stadig nye byrder på næringslivet i form av pålagt rapportering, tilsyn, særreguleringer, konsesjoner og direkte forbud. Særlig bekymringsfullt for fremtiden er at miljø begynner å få karakter av en ny statsreligion.
Den beste industripolitikken ville vært om staten gjorde ingen ting.
Norsk næringsliv nyter fortsatt godt av en forholdsvis stor frihet, forholdsvis lave skatter og en stor teknologisk utvikling. Alt sammen arven fra liberalismen. Det går en grense for mye merkantilistisk og korporatistisk politikk som kan føres før slitasjen på produksjonsutstyret overstiger nyinvesteringene. På dette tidspunkt starter en prosess av kapitaldekumulering, forarming av landet. Det er ingen grense for hvor langt en slik forarming kan gå. Se bare på Nord Korea og Zimbabve.
