fredag 17. juli 2009

Krona

Det rådende økonomiske system fra 15-1700 tallet var merkantilismen. Merkantilistene mente at en mengden av penger, gull og sølv, i en nasjon var målet for velstanden. Politikken skulle derfor innrettes på å samle mest mulig gull og sølv innenfor landegrensene. Når man eksporterte fikk man betaling i gull og sølv inn til landet, mens når man importerte gikk det gull og sølv ut av landet. Målet for politikken ble en positiv handelsbalanse og resultatet var eksportsubsidier, høye tollsatser på import og handelspriviligier til innenlandske selskaper.

Økonomene av den engelske skolen fra Adam Smith og utover gikk til kraftig angrep på merkantilistene. De påpekte at velstand består av mer en gull og sølv. Det er varer som andre varer og verdien av gull og sølv i et land er bare en liten del av velstanden.

Jean-Baptiste Say viste i sin lærebok i økonomi at en negativ handelsbalanse er et tegn på en fremgangsrik økonomi:

Tenk deg at en fisker eksportør eksporterer for 1.000.000 i fisk til Brasil. I Brasil selger han fisken for 1.200.000 og kjøper mais som han tar tilbake til Norge. Vel tilbake i Norge igjen selger han maisen for 1.400.000. Dette gir et negativt utslag på handelsbalansen på kr 400.000. Dersom man tenker etter er vi i Norge allikevel bedre stillt: Ingen skylder noen noe og vi har fått for 400.000 ekstra i verdier innenfor landegrensen.

Denne uenigheten om velstand utgjøres av penger eller produkter finner vi igjen blandt dagens økonomer.

Keynesianerene fører arven fra Merkantilistene videre og fremfører pengenes betydning i form av kraftig pengeproduksjon og lave renter.

Supply side økonomer fremfører budskapet om at produksjon er det sentrale og argumenterer for kapitalakkumulsjon, lave skatter og laissez faire.

Våre herrer som passer på dette med penger og avverging av kriser og sånn ønsker for eksempel å svekke krona av hensyn til eksportindustrien. Dette er merkantilisme. Vi ønsker å bli kvitt varene våre så vi kan gasse oss med dollar, pund og euro.

Men tenk litt over det. Ønsker vi egentlig å bade oss i penger? Det vi ønsker er bytte bort varene våre så vi kan kjøpe noe vi trenger. Hele hensikten med å eksportere er at vi ønsker å importere. Men hvis det vi egentlig ønsker er å få varer inn i landet, da burde kanskje krona være sterk da? Er ikke industrien som produserer for hjemmemarkedet like viktig som eksportindustrien?

Politikerene holder på med noe de ikke burde holdt på med, økonomi, og de gjør det 180 grader feil. De gjentar flere hundre år gamle feil som ble påvist for 200 år siden.

Velstand skapes ikke av penger og vi trenger ikke mer og mer og mer av sorten. Produsentene skal nok alltids finne ordninger for å få byttet produktene sine. Velstand skapes av produksjon. Politikerene må slutte å regulere næringslivet til døde og slutte å skatte produksjonsmidlene fra produsentene. Politikerene må også slutte med pengeproduksjonen som gir feilinvesteringer og ødelegger kapitalstrukturen.

Det verste er at økonomiprofessorene og pressen heier på de gale politikerene. Økonomiprofessorene med få unntak merkantilister og journalistene er med få unntak sosialister som ønsker en ekspanderene stat. Det er ikke kritiske røster å høre. Politikerene, akademikerene og pressen på samme lag. Det blir et langt lerret å bleke å frigjøre Norge.