Pressen

VG omtaler konsekvent avsettelsen av Manuel Zelaya som et kupp. Nå slipper korrigerende stemmer til i Dagbladet.

Realiteten i saken er at det er grunnlovstridig for en president i Honduras å så mye som å lufte tanken om å sitte lenger enn fire år. Det gjorde Manuel Zelaya som ville ha en rådgivende folkeavstemning om saken. Høyesterett beordret ham da avsatt av militæret og makten ble overlevert til kongresslederen slik grunnloven i Honduras spesifiserer.

Manuel Zelaya var, Chavez style, i ferd med å sosialisere Honduras og gjør seg selv til diktator. Honduras grunnlov var utarbeidet for å forhindre dette og forsøket ble stanset i henhold til grunnloven. Ved å omtale dette som et kupp røper journalistene sine venstreorienterte sympatier. Les mer om situasjonen i Honduras på Onars blogg.

DLF påpeker at Norge ikke er en rettstat. Politikerne bruker politiet som de vil. Den daglige politiske debattene og valgkampen er det nærmeste rettsikkerhet vi kommer. Det er ingen "uskyld inntil det motsatte er bevist", ingen lik taletid, ingen forsvarer dommerne har intet ansvar for dommen de utsteder men man har i hvert fall rett til å si sin mening før man blir dømt. Men vi har ytringsfrihet slik at vi kan forsøke å påvirke de som stemmer på politikerne eller å forsøke å få øre hos politikerene etter at de har valgt.

Her kommer pressens rolle inn. Det er pressen som presenterer informasjonen juryen (folket ved valget og politikerne etter valget) bruker ved domfellelsene. Siden den politiske debatt egentlig er er en rettsak surrogat er det et problem at pressen er så til de grader sosialistiske. Forsvaret, som utgjøres av oss liberalister, slipper ikke til og juryen får kun presentert en side av sakene de får seg forelagt.

DLF vil forandre grunnloven slik at politikerenes lover må prøves forran en domstol før de får rettskraft. Dermed kan journalistene være så sosialistiske de bare vil uten at det påvirker rettikkerheten.