Kultureksperimentet til Frp

Dagbladet omtaler kultureksperimentet til Frp som er å la kulturen seile sin egen sjø.

Vi i DLF mener at normaltilstanden er at man lever av sitt eget arbeide (også dersom man lever av underholdning). Derfor er det utdelingen av privilegier til visse yrkesgrupper, deriblandt kultur, som er eksperimentering.

Man bør være forsiktig med slik eksperimentering. Som Jean-Baptiste Say sier i sin Treatise on Political Economy

Perhaps the cure of all the partial distresses that must follow the downfall of that colossal monster in politics, the exclusive system, would be as much as the talent of any single statesman could accomplish; vet when one considers calmly the wrongs it entails when it is established, and the distresses consequent upon its overthrow, we are insensibly led to the reflection, that, if it be so difficult to set shackled industry at liberty again, with what caution ought we not to receive any proposition for enslaving her!"

Privilegier er vanedannende og det er smertefullt når de forsvinner. Bedre da å ikke innføre dem i utgangspunktet. Årsaken til den smertefulle omstillingen ligger hos sosialdemokratene som innførte ordningene og ikke hos politikerene på frihetssiden som må rydde opp.

Statlig eksperimentering med kultur har vært vanlig i vår nære fortid. Tyskerne hadde sin "Kraft Duch Freude" og Italienerene sin Opera Nazionale Dopolavoro. Bjørn Eidsvåg og Kåre Willoch er klare om hvor de har sine sympatier, men det strides fortsatt om disse politiske eksperimentene var av den gode sorten.

DLF mener at kulturen bør overlates til seg selv.